Hver mandag og onsdag skjer det. Godt over 20 ivrige golfere samles til dyst. Stemningen er spent når de ulike «flight’ene» skal trekkes. Tankene svirre – «kem komme eg på lag me» «håbe eg ikke må starta på hål 6 eller 7, og jaffal ikkje hål 9».
Noen juble, mens andre legger litt mer slukkøret av gårde til sitt første utslag.
Alt dette blir glemt når spillet er i gang. Da komme fokuset «i dag skal det skje, dette skal bli min beste dag». Et slag, et nytt slag og kjapt komme realitetene. Fort blir det snakk om å overleve, «he eg nok balla ?»
Banen er krevende og absolutt alle ferdigheter blir utfordret. De mange vannhinderne er spesielt krevende, men også populære. Bekker og vann virker som en magnet på golfballer. Spesielt hull 7 gir mange muligheter til fuktige opplevelser. Her er fairway’en omringet av bekker/vann, og mulighetene til å bedrive golf-fiske optimal.
Metoden er like enkel som genial. Først slår en golfballen ut i bekken. Så tar en frem ei fiskestang som ser ut som en liten hov og starte prosessen med å fiske opp igjen tapt ball. Hvis en lykkes med å «fange» ballen kan denne «droppes» tilbake på tørt land og spilles videre.
Enkelte synes dette er så moro at ballen på nytt slås ut i bekken, for så å starte prosessen på nytt enda en gang.
Ekstra kjekt er det når en finner igjen en av sine egne i den flomstore bekken. Da sitter smilet løst og kommentarene lar ikke vente på seg «der var du din *****» .
I bekkene på golfbanen er der ingen kvoter slik du finner i lakseførende vassdrag. Bestanden er god og ser ut til å være økende.
På bildene er Willads Kydland og Ernst Aardal i full gang med dagens fiske.
”Gildt nå an e på bede” seie Willads med et lurt smil.
Skribent: Inge T. Bøckman Hovland