«Vi skal ikkje sove bort sumarnatta» heter det i en kjent norsk vise. Når dagene er som i dag, gjelder det å utnytte dagen til det fulle. Har du ikke prøvd å spille golf på morgenen, kun akkompagnert av fuglekvitter, er det absolutt å anbefale. Vanskelig å få en bedre start på dagen.
Det er noe spesielt med slike vindstille sommermorgener i t-skjorte og kortbukse. Lett dugg i gresset og myke greener som byr opp til «targetgolf», som proffene pleier å si.
Nydelig utsikt fra hull 3. Dette utslaget var nok et som spilleren ønsker å glemme så fort som mulig. Spillet tok seg heldigvis opp mot slutten, og klubbens eneste venstrehendte tvilling kunne til og med notere seg for en enkel birdie på hull 6.
Den største utfordringen med morgengolf er å få i gang kroppen. Når alle mann har rundet 40, så er det bare å innse at kroppen trenger litt lengre tid for å komme i gang. Skal en spille så tidlig, anbefaler vi å sette av litt tid også til å kunne slå noen baller på rangen.
Sjeldent at vannet ligger så stille på hull 4. På dette hullet ble forøvrig fulgekvitteret avbrutt av noe som føltes som en larmende støy borte fra klubbhuset. Morgenens andre ball var i ferd med å slå ut, og de drøset lett mens de gikk rolig ned mot fairwayen på hull 1. Fant ut at det var lite vi kunne gjøre med det, men fire par var et fint plaster på såret for den «kraftige forstyrrelsen» vi ble utsatt for.
Hull 8 var rundt 205 meter langt i dag, og da må til og med Fartein finne fram køller som det før i tiden smakte tre av. Hvit tee oppleves litt enklere, når det er så stille som det var i dag.
Når runden var over var det klart for is og en koselig drøs på terrassen, før det bar hjem til frokost med familien, og fortsatt god tid til å nyte sommerdagen, enten til lands eller til vanns.
Blir nok ikke siste gang vi står opp tidlig for å spille golf igjen.