Lørdagens turnering for «3 klubbs medlemmene» ble en suksess. Det var første gang denne ble arrangert. At det gjør medlemskapet i dette samarbeidprosjektet enda mer attraktivt er det liten tvil om…
Det ble besluttet å arrangere en turnering kun for de som var medlem av 3 klubbs samarbeidet. Det er veldig mange spillere både fra Jæren og Ogna som tegner dette ekstramedlemskapet , mens heller få fra EGK har sett nytten. Dette samarbeidet er unikt i landsammenheng, og mange klubber misunner oss denne ordningen.
Det er meningen at denne årlige turneringen skal gå på rundgang mellom disse tre klubbene. I så henseende har Ogna lagt lista høyt. Godt arrangement, med Rune Pro i spissen, og med et premiebord som savner sidestykke….
EGK har som sagt færrest medlemmer i dette samarbeidet. Men vi hadde flest deltakere i turneringen. Og vi tok godt for oss av premiene….
I herreklassen vant Leif Sigurd Fisketjøn fire poeng foran nestemann. Ron Endresen spilte en god runde, og havnet på en litt sur fjerdeplass. Litt sur, da han hadde samme poengsum som spilleren på tredjeplass. Da er jo reglene slik at den med lavest handicap vinner…
For resultater: Se Golfbox.
I dameklasse tapte Hanna Gudmundson seieren på målstreken på samme måte. 33 poeng hadde hun, etter en sterk runde. Samme poengsum hadde Bjørg Løland fra Jæren, og da ble det henne som vant. Men gratulasjoner til Hanna med en flott andreplass. Og som om ikke det var nok… Marianne Gravdal kapret tredjeplassen.
Ogna GK hadde lagt inn puttekonkurranse i turneringen som en kuriositet. Våre seniorer er jo godt vant med å telle putter… Best av alle var Elisabeth Feyling, med bare 28 putter på hele runden. (18 hull). Og alle ventet hun skulle få premie for det. Men til alles overraskelse var beskjeden følgende: Det er ikke vinnerene som trenger ny putter – de er gode til å putte. Premien (ny flott putter) til en dame og en mann skulle gå til de som puttet dårligst… Og da trenger vi ikke referere verken navn eller antall… Bare at ingen av de var fra EGK!
Banen og forholda på Ogna var utmerket. Selv klarer jeg ikke å gå forbi mellom sjuen og åtten uten å beundre et av de tøffeste skilta som jeg ser på en golfbane…