Golfing i det ganske land!

Mange av våre medlemmer kombinerer ferie og reising med golfrunder. Vi har mottatt et reisebrev fra Marianne og Kristian, som har besøkt mange spennende baner. Vi takker for bidraget og håper at også andre sender oss noen ord om golf og reising….

Det var NRK’s sommerprogram i fjor som inspirerte oss til å legge ferien til Mjøstraktene denne sommeren. Vi startet 7.juli i Kragerø og brukte 2 uker som turist og golfere mellom Kragerø i sør og Røros i nord, og snakk om å være heldig, totalt kun 2 regnbyger på golfbanene. 4 nye baner har vi spilt, utrolig forskjellige, så kanskje ikke så rart at resultatene har variert. Både Kragerø og Tyrifjorden hadde vi spilt før, virkelig gode 18-hulls skogsbaner som vi gjerne besøker igjen og igjen. Det ble dessverre oppvarmingsbaner denne gang, men såpass kuperte at treningsverdien ble et stort pluss likevel.

Som sagt var vi også turister og satset på de historiske hotellene. Viktoria Hotell i koselige Kragerø og Sundvollen Hotell ved Tyrifjorden var to av dem og det tredje fant vi nord for Lillehammer, Nermo Hotell, et meget koselig familiegotell med en spennende 9-hulls bane i «hagen», Hafjell Golfbane, meget kupert, en skråning fra øverst til nederst, og med forskjellig utslag på back-nine. Kort par 66 bane men slett ikke enkel, og så kupert at vi var nødt til å bære golfbagen. Ikke rart vi ble tørste etterpå, og meg mest, for Kristian taklet den banen absolutt best. Med 33 poeng slo han meg i støvelen.

Jeg skulle imidlertid slå hardt tilbake allerede på neste bane. Etter et kjekt besøk på Maihaugen (må jo ha litt fri som Kristian sier) så tok vi fjellovergangen til Røros og besøkte nok et historisk hotell, Røros Hotell. Her fant vi den mest fysisk krevende banen i 670m høyde, nok en skogsbane med 9 hull, men satt opp som en lang par 74 bane med meget forskjellig back-nine. Noen tee var vanskelig å finne, blant annet et langt par 4 hull som ble et kort par 3 hull på back-nine. Vi var temmelig utslitt etter 18 hull men som sagt her tok jeg revansj med 33 poeng og da var det mannen som ble mest tørst etterpå.

Etter 4 baner med mer enn nok bakker opp og ned så var ønsket om en flatere bane stor. Fra Røros og NRK’s sommertog bar det sørover igjen til Gjøvik. Vi bodde rett ved brygga til Skibladner hvor vi var så heldig å få privat omvisning på «fridagen» (kjente de rette folka), men prioriterte ikke tur på Mjøsa for vi hadde jo hørt om Atlungstad golfbane utenfor Hamar, en flott 18-hulls bane ved Mjøsa, kombinert skogs- og parkbane. Og banen var helt klart flatere enn de andre, men kompenserte med norsk rekord i antall bunkers. Det ble en lang bane for meg på tee 52, for de hadde ikke åpnet dametee 48. Spilte likevel bra, men det ble ikke den banen vi valgte ut som den beste etter årets tur. Par 3 hullene er ofte noen av de mest spektakulære, men på Atlungstad er det hull 17, et par-4 hull som må sies å være signaturhullet, hvor de nylig har bygd dametee 52 utslag ute i vannet, se bildet. De har investert mye ekstra for å få NM i golf til denne banen. Den ene regnbygen vi fikk på turen kom her på hull 17 og 18, litt synd for hull 18 krevde sin mann/dame.

Den siste nye banen vi besøkte har blitt mange golfere sin favorittbane, og det er ikke vanskelig å forstå. Jeg snakker om Norsjø golfbane i Bø Telemark, en nydelig 18-hulls bane, kombi park og skog, og der må vi nok tilbake igjen minst en gang. Mange bakker der også, spesielt de lange par 5 hullene, og på en av de  varmeste dagene vi hadde, kortermet og skjørt, sånn vi ønsker å ha det en sommers dag. På Norsjø har de mer enn 1 signaturhull, men sjekk bildet, hull 11 ligner på Stavanger’s hull 3 ved Stokkavannet. Her likte vi oss, selv om det kun var kånå som hadde en god golfdag, stort glass til mannen og lite glass til kånå.

Norge er et flott ferieland, og slett ikke dyrere enn Danmark (for oss som har lært å regne om kronekursen)?